Når man søker om forbrukslån blir man vurdert opp mot en del kriterier av utlåneren. Et eksempel på dette er betalingsevne og det betyr hvilken stand man er i til å betale tilbake lånet. Desto høyere inntekt og lavere gjeld, desto bedre kriterier har man for å betale lånet tilbake. Renten på et forbrukslån følger risikoen, hvor den med lavest risiko blir premiert med lavere rente. Dersom en partner er med å signere for lånet vil dette vanligvis føre til et fall i risikoen, ved at den andre personen stiller seg disponibel til å betale dersom noe skulle skje.
Husk å skrive kontrakt
Forbrukslån brukes ofte til slike ting som å pusse opp hjemmet, eller å kjøpe nye hvitevarer. Av den grunn vil vanligvis medlåntakeren være låntakerens partner, enten som ektefelle eller samboer. Enda dette lånet kommer begge til gode er det fortsatt viktig å ha et ryddig kontraktsforhold. Man skal ikke være så pessimistisk at man tror et forhold tar slutt, men man vet heller aldri hva som kan skje. Det er veldig viktig at man sørger for å ha en samboerkontrakt, hvor medlåntakeren får en eierandel i det som har blitt kjøpt med forbrukslånet. Dette kan sammenlignes med et huslån, hvor de personene som signerer for lånet får hver sin eierandel. Slik unngår man misforståelser i framtiden.
Lavere rente
To inntekter er sikrere enn én inntekt og derfor vil det ofte føre til lavere rentebetalinger. I tillegg vil man kunne være tryggere på at lånet blir tilbakebetalt siden begge står ansvarlig. Lavere rente betyr at man sparer penger så fort en medlåntaker har signert for lånet. Husk likevel at medlåntakeren blir å regne som realkausjonist, ettersom han må betale tilbake i det tilfelle hvor hovedlåntaker ikke har gjort opp for seg.
